Ensom.....

Jeg føler meg ensom og venneløs, trodde jeg aldri skulle bli avhengig av venner for jeg har alltid likt meg alene, men nå savner jeg virkelig å ha noen å prate med. Men de vennene jeg har bor enten langt unna eller så har jeg liksom mistet kontakten med dem, og jeg er ikke akkurat så flink til skaffe meg nye.
Er for sjenert og når jeg blir sjenert og da sier jeg masse rart, og da syns folk at jeg er rar og gidder ikke å gi meg sjangsen til å være meg selv og vise at jeg faktisk er snill og grei.... til og med litt kul:P

Jeg har alltid blitt sett på som annerledes, før da jeg var liten var jeg veeeeldig overvektig og ble mobba, slanket bort litt av det trodde det kanskje hjalp, men fortsatt ingen som så meg for den jeg var, den jeg er.... nå er jeg bare et utskudd, ja jeg liker masse rart og har sterke meninger om ting og tang og er stille og går i mørke klær :P lol, men det betyr ikke at jeg er skummel, farlig eller en weirdo..... man skal ikke dømme en film ut fra coveret, skal man vel????

Men jeg kan leve med ensomheten og venneløsheten, har da en kjæreste som tar bort ensomheten litt (han er god <3), men jeg trenger også noen gode venner :P noen jeg kan snakke om alt med, sånn som på film.... der er alle alltid så gode venner xD

Har også hunden min da Laika, hun forteller jeg alle hemmelighetene mine til, hun dømmer meg aldri og snakker ikke tilbake og forteller det ikke til noen.... og hun elsker meg uansett hva jeg gjør :) det er ekte kjærlighet det, unconditional love.....<3