Sliten

Jeg er sliten, sliten av å tenke på alt, alt som skjer rundt i verden og med meg.... Jeg gir opp alt for lett, har lyst til å gi opp skolen allerede, nesten så jeg gir opp forholdet mitt jo, bare fordi det er nytt og rart på en måte.... Men seriøst jeg har ikke noe å klage på, og jeg har egentlig ingen ting å være sliten for, men jeg er det. Skulle ønske jeg kunne være glad og lykkelig, men jeg ser ikke noe lykke for meg i fremtiden. Jeg ser bare mer slit, død og ulykke. Gruer meg til foreldrene mine dør, jeg gruer meg til hunden min dør og jeg gruer meg til jeg er ferdig på skolen og må begynne å jobbe, da må jeg være ordentlig voksen og ordne alt for meg selv. Hmm jeg vil ikke være voksen, men det er jeg jo, jeg blir sliten av å være voksen uff skulle ønske jeg var 12 igjen, da var alt så gøy og jeg hadde ingen bekjymringer i det hele tatt.

men men jeg er voksen og da burde jeg deale med det, glad jeg har en voksen kjærste da som kan passe på meg og kose med meg og alt det der, men jeg blir sliten av det også da, uff jeg burde begynne å trene igjen, var så flink i militæret vettu hehe og litt etter, men nå dabber alt av.... begynt på diett da, og den skal jeg klare, begynner for fullt på torsdag, nå bare prøvde jeg det ut. Det er tungt men JEG SKAL KLARE DET :D

Donnie Darko :D